Det viste seg at Marlboromannen hadde vært syk (ikke dødssyk, men han er jo en mann, så sykehusinnleggelse er vel nesten det samme som "døden nær"). Han greide altså ikke å sende en enkel sms, men hun bryr seg ikke om det når han først lar høre fra seg etter to uendelig lange dager - i Wonderwomans verden.
De blir enige om å treffes så snart det lar seg gjøre, men han får ikke komme hjem til henne.
Ikke enda. Det kjennes rart å skulle ha ham hjemme, blant lego og matchbox-biler. Hun forsøker å holde ham unna, forsøker å ikke tenke på Guttungen når hun er sammen med Marlboromannen. Forsøker å ikke tenke på Marlboromannen når hun er sammen med Guttungen.
Hun har tross alt ikke glemt hvor og hvorfor hun fant ham. Men Marlboromannen tar nok ikke hintene hennes, han spør stadig om ett eller annet som har med Guttungen å gjøre og hun svarer kort. Skjønner at han mener det godt men vet ikke om han egentlig bryr seg eller om han bare spør for å være høfllig.
En lørdag formiddag foreslår han at hun skal ta Guttungen med og treffe ham i byen. Hun takker nei, lyver, sier de er opptatt. Orker ikke forklare at det blir for rart.
Burde han ikke skjønne det selv, tenker hun. "Her er den snille mannen mamma har sex med sånn dann og vann"? Neppe.
De avtaler å treffes en tirsdagskveld. Hun står og tripper og venter på ham i et lyskryss. I det hun ser bilen hans svinge inn til siden gjør hjertet hennes et lite hopp. Hun rekker å tenke at hun fortjener smekk på hånda, minner seg selv på at han ikke kommer for å være sammen med hennes sprudlende vesen, før hun åpner døra og hopper inn. Hun dumper ned på setet ved siden av ham, de klemmer, han kjører videre mens han forsøker å kysse henne hvorpå hun leende ber ham følge med på veien. De parkerer få meter unna. Blir sittende å småprate om løst og fast. Wonderwoman er bevisst at hun nærmest klamrer seg til ham, men det later ikke til å plage ham nevneverdig. Ikke slipper hun heller, hun ser ham så sjelden, vil ha mest mulig ut av det når han først er der.
Etter en stund blir de enige om at de må finne et mer avsideliggende sted å parkere, Wonderwoman har nemlig på mystisk måte allerede blitt bukseløs. I det hun griper etter klærne i baksetet tar han hånden hennes. "Nei, det der kan du bare glemme" ler han. Han slenger jakken sin over bena hennes og starter bilen.
De kjører rundt på måfå og ender opp på en skogsvei. Han kan skimte en klynge hus lenger ned i veien men hun overbeviser han om at ingen er ute på denne tiden av døgnet. Bortsett fra lyset fra husene er det helt mørkt og grantrærne står tett rundt dem. Etter en stund er bekymringen for å bli oppdaget forsvunnet, de kan leende konstatere at ingen hadde sett dem med mindre bildøren ble åpnet. Dersom noen syntes det var overdrevent mye dugg i bilen fra filmen Titanic… Vel, så skulle de ha sett den ensomme bilen parkert i skogkanten denne tirsdagskvelden.
Så hva er det med denne mannen, hvorfor føler hun seg så trygg med ham?
For det er det hun gjør. Trygg og tilfreds, hun slapper av på en måte hun aldri før har gjort. Det finnes ikke et snev av sjenanse eller skam, bare lyst. Og glede.
Kanskje det ikke har noe med mannen å gjøre i det hele tatt, kanskje er det Wonderwoman som har forandret seg, kanskje det er hun som har blitt tryggere på seg selv. Hun vet ikke. Hun vet bare at hun tør å gi seg fullstendig hen til denne fyren, og han responderer upåklagelig.
Life is goooood.
Godt å lese at du har det greit om dagen, og at livet smiler til deg (om enn kanskje litt skeivt...)
SvarSlettMen aner jeg noen gryende følelser her??
Og om du ikke vil ha han hjem, til hus og heim og all bagasjen, burde han ikke da får vite det? Og ikke minst hvorfor??
Uansett håper jeg dette kan være noe som får deg til å tenke godt gjennom hvordan situasjonen er nå, og at den kanskje ikke er helt ideel for noen av dere. Og ønsker deg virkelig lykke til med Marlboromannen (som absolutt burde lære seg å skrive SMS tross litt (??) sykdom!) og smiler med deg og liker at du tar for deg av livets goder og nyter det :)
Tja, litt skjevt kanskje, men et smil er et smil. Wonderwoman er ærlig på at hun trives langt bedre enn planlagt i lag med Marlboromannen. Men hun vet ikke om hun vil ha ham til noe "mer", dessuten er hun redd for å kaste seg inn i noe før hun har forsøkt å stå på egne ben en stund.
SvarSlettAt han ikke har kommet bak døren hennes har nok flere grunner. Blant annet bor eksen fremdeles i leiligheten ved siden av. Dette var deres hjem og er jo faktisk det ennå. En annen ting er at hun fant Marlboromannen utelukkende for sex. Og han var på utkikk etter det samme. De annonserte på lik linje som man annonserer etter vaskehjelp, og begge får det de vil ha.. Selv om han viser seg å være en helt vanlig hyggelig gutt kjennes det feil å la han komme helt inn. Det har med respekt for Guttungen å gjøre.. Dersom Marloboromannen på ett eller annet tidspunkt avslører at han faktisk liker å være sammen med Wonderwoman, ikke bare kroppen hennes, skal hun vurdere å slippe ham inn. Hittil har han ikke gitt uttrykk for annet enn at hun er "fantastisk digg" og det holder jammen ikke;-)
Er det fortsettelse følger.....? ;)
SvarSlett