Nå har det altså skjedd, Wonderwoman har opprettet en blogg.


I sneglefart ut av et samboerskap som har hanglet i mange år må hun skrive seg gjennom prosessen, og hvorfor ikke gjøre det på nett hvor andre kan lese om hennes erfaringer underveis. Det skal sies at hun ikke en gang har kommet til startgropa. Hun er underveis, forsov seg kanskje, tok en lang dusj og bevilget seg 10 minutter til frokost. Men hun kommer. Og hun står snart på startstreken. På vei til et bedre liv.
Et liv som singel, men ikke alene. Wonderwoman blir aldri alene, heldigvis! Hun er mamma, men blir aldri "alenemor" - barnet har en dedikert far, men han er ikke ment for Wonderwoman og Wonderwoman har aldri vært ment for ham.

onsdag 23. juni 2010

Historien bak

De er snart en familie på tre, Wonderwomen med voksende mage, gjennomgående lykkelig kan det virke som.

Bak det nyinnkjøpte husets fire vegger er stemningen preget av sjalusi, sinne, fortvilelse og nedverdigelse. Wonderwoman føler seg tråkket på og bedratt.
Hun som alltid er så sterk føler seg liten og sårbar. Hun bestemmer seg for ikke å involvere noen andre. Hun svelger skammen og går videre, overbeviser seg selv om at hun har tilgitt og er lykkelig med tingenes tilstand.
Verdens vakreste gutt blir født. Wonderwoman føler seg om mulig enda mer wonderful og lever glade dager som mamma og husmor. Jobben får ligge på hylla en stund og hun savner det ikke.

Etterhvert kommer den snikende følelsen av at noe er galt, eller har den vært der hele tiden...? Gjemt seg stille langt nede i magen, bare ligget der og ulmet.
Wonderwoman bestemmer seg for å finne ut av ting men Han er flink til å skjule sporene sine. Hun venter lenge. Venter på at han skal bli uforsiktig og etterlate seg et lite flik av bevis. Noe som kan brukes til videre etterforskning.

Guttungen har nettopp feiret 2-årsdag. Wonderwoman er ganske lykkelig, har nesten gitt opp å finne noen flere hemmeligheter nå. Men hun sjekker fremdeles en gang i blant. Hun stoler ikke på Ham.
Så en dag skjer det. Hun finner ikke bare et lite flik av bevis som kan brukes til videre etterforskning, hun finner hele sulamitten på en gang.

Hun gråter og skjelver, hyler av sinne, er i en tilstand av raseri hun aldri før har opplevd. Hun føler seg nok en gang nedverdiget og tråkket på. Sier at hun ikke orker mer, ber Han pakke sakene sine og dra. Han gjør det ikke. Hun raser videre, vill av sinne og skuffelse, men Han trekker seg bort og blir stille. Pakker ikke. Forlater henne ikke slik hun ber innstendig om.
Raseriet stilner. Likegyldigheten tar over.
Han merker fort at raseriet er borte og kaster seg over henne som en hund over middagsrester. Planlegger freidig fremtiden deres videre som om ingenting har hendt.
Wonderwoman forholder seg stille. Lurer på om hun kan leve dette livet, fake dette livet for guttungens skyld, for å slippe å "dele" på barnet sitt.
Wonderwoman elsker ikke Han lenger. Wonderwoman elsker sin sønn og seg selv.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar