Wonderwomans form for trøstespising

Wonderwoman har aldri forstått seg på folk som spiser når de er lei seg. Wonderwoman spiser når hun er glad og fornøyd, hun har aldri lyst på sjokolade når magen allerede er i ulage på grunn av vonde triste tanker.

Hun vet ikke hvordan ting er med faren annet enn at de ikke finner ut av det. Det holder ikke, det er i allefall ikke beroligende.

Wonderwoman trøstespiser altså ikke, men hun trøsteshopper. En litt dyrere variant altså. Hun har sett tusenlappene fly og garderoben fylle seg opp de siste dagene. Shopping i byen på kvelden og netthandel på dagen. Faktisk så mye at samvittigheten begynner å si ifra. Ikke for at Wonderwoman ikke har råd, men hun pleier ikke å bruke mye penger på seg selv. Hver gang hun drar kortet tenker hun "søren heller, dette har jeg fortjent". Når hun er hjemme og guttungen har lagt seg forsvinner Wonderwoman inn i musikkens verden. Hun pakker seg inn i nye dyre klær, hun setter ipoden på øret og lytter til musikken. Orker ikke forholde seg til virkeligheten og musikken er hennes terapi.

Wonderwoman vet at hun snart må ta grep. Hun må snart begynne å tegne seg en ny fremtid. Denne gangen skal hun være forsiktig med blyanten slik at det er lett å viske ut dersom planene endres underveis. Men hun skal i det minste begynne med en skisse.