Wonderwoman til skogs

Det viste seg at Marlboromannen hadde vært syk (ikke dødssyk, men han er jo en mann, så sykehusinnleggelse er vel nesten det samme som "døden nær"). Han greide altså ikke å sende en enkel sms, men hun bryr seg ikke om det når han først lar høre fra seg etter to uendelig lange dager - i Wonderwomans verden.

De blir enige om å treffes så snart det lar seg gjøre, men han får ikke komme hjem til henne.
Ikke enda. Det kjennes rart å skulle ha ham hjemme, blant lego og matchbox-biler. Hun forsøker å holde ham unna, forsøker å ikke tenke på Guttungen når hun er sammen med Marlboromannen. Forsøker å ikke tenke på Marlboromannen når hun er sammen med Guttungen.

Hun har tross alt ikke glemt hvor og hvorfor hun fant ham. Men Marlboromannen tar nok ikke hintene hennes, han spør stadig om ett eller annet som har med Guttungen å gjøre og hun svarer kort. Skjønner at han mener det godt men vet ikke om han egentlig bryr seg eller om han bare spør for å være høfllig.
En lørdag formiddag foreslår han at hun skal ta Guttungen med og treffe ham i byen. Hun takker nei, lyver, sier de er opptatt. Orker ikke forklare at det blir for rart.
Burde han ikke skjønne det selv, tenker hun. "Her er den snille mannen mamma har sex med sånn dann og vann"? Neppe.

De avtaler å treffes en tirsdagskveld. Hun står og tripper og venter på ham i et lyskryss. I det hun ser bilen hans svinge inn til siden gjør hjertet hennes et lite hopp. Hun rekker å tenke at hun fortjener smekk på hånda, minner seg selv på at han ikke kommer for å være sammen med hennes sprudlende vesen, før hun åpner døra og hopper inn. Hun dumper ned på setet ved siden av ham, de klemmer, han kjører videre mens han forsøker å kysse henne hvorpå hun leende ber ham følge med på veien. De parkerer få meter unna. Blir sittende å småprate om løst og fast. Wonderwoman er bevisst at hun nærmest klamrer seg til ham, men det later ikke til å plage ham nevneverdig. Ikke slipper hun heller, hun ser ham så sjelden, vil ha mest mulig ut av det når han først er der.

Etter en stund blir de enige om at de må finne et mer avsideliggende sted å parkere, Wonderwoman har nemlig på mystisk måte allerede blitt bukseløs. I det hun griper etter klærne i baksetet tar han hånden hennes. "Nei, det der kan du bare glemme" ler han. Han slenger jakken sin over bena hennes og starter bilen.

De kjører rundt på måfå og ender opp på en skogsvei. Han kan skimte en klynge hus lenger ned i veien men hun overbeviser han om at ingen er ute på denne tiden av døgnet. Bortsett fra lyset fra husene er det helt mørkt og grantrærne står tett rundt dem. Etter en stund er bekymringen for å bli oppdaget forsvunnet, de kan leende konstatere at ingen hadde sett dem med mindre bildøren ble åpnet. Dersom noen syntes det var overdrevent mye dugg i bilen fra filmen Titanic… Vel, så skulle de ha sett den ensomme bilen parkert i skogkanten denne tirsdagskvelden.

Så hva er det med denne mannen, hvorfor føler hun seg så trygg med ham?
For det er det hun gjør. Trygg og tilfreds, hun slapper av på en måte hun aldri før har gjort. Det finnes ikke et snev av sjenanse eller skam, bare lyst. Og glede.
Kanskje det ikke har noe med mannen å gjøre i det hele tatt, kanskje er det Wonderwoman som har forandret seg, kanskje det er hun som har blitt tryggere på seg selv. Hun vet ikke. Hun vet bare at hun tør å gi seg fullstendig hen til denne fyren, og han responderer upåklagelig.

Life is goooood.

Tilstand: kritisk

Når man ligger sammenkrøket på sofaen og har vondt i magen fordi man ikke får den sms`en man venter på, hva er man da?
Når man går så langt som at man sender en melding til seg selv, bare for å se om telefonen virker, hvor syk er man ikke da?
Man er patetisk, på grensen til kristisk. Hjernecellene has left their building og tatt plass i en gal kvinnes hode. En gal kvinne fullstendig oppsatt på å vinne!
Nå venter hun bare på at noen skal komme å gi henne en diagnose sånn at hun kan få drugsa hun åpenbart trenger.
Og hvorfor?
Man møter en fyr i blant, for sex, og man bryr seg sånn....passe mye. Koser seg, har det gøy og trives i lag, men er ikke klar for noe mer, timingen er feil og mannen er feil han og.

Helt til han ikke lar høre fra seg.
Den blide, morsomme og for tiden bekymringsløse dama blir plutselig uptight, nervøs og dritseriøs. Konkurranseinstinktet slår inn, har han liksom funnet noen som er bedre enn henne i helgen?

Wonderwoman forsøker å analysere de siste meldingene hans, som ikke egner seg til direkte gjengivelse da de beskriver hvor fornøyd han var sist gang, hvor sexy og digg hun er og at han gleder seg til neste gang de kan møtes. De blir enige om at hun sender en melding når hun er ledig.
Casual.

Hun er ledig.
Han svarer ikke.
Hun skotter mot bokhylla og Unni Lindell.
Dagen etter har han fortsatt ikke svart henne.
Hun googler "unnslippe mord".

Så... venter fortsatt på drugsa.