Hun står ved vinduet. Nyter synet av frostrøyken over vannet, det hvite landskapet rundt. Nyter stillheten i rommet og lukten av blomstene i vinduskarmen. Blomstene har hun fått av moren. Wonderwoman snur seg og betrakter stua og kjøkkenet. Kjøkkenkroken er liten, men brettet med pepperkaker står på benken til avkjøling og noen telys er tent. Det er koselig. Det er hennes.
Hun skulle komme seg bort i løpet av høsten hadde hun lovt. Det ble vinter. Men nå er hun her.
Marlboromannen ventet. Han ligger i den myke sofaen, blant puter og pledd. Han sover. Det sorte håret faller ned i ansiktet hans, de grove hendene hviler på magen. Hun smiler.
Kvelden er fredfull. Guttungen er hos faren sin, og Wonderwoman har kjærestebesøk.
Men alt er ikke bare idyll. Han er fortsatt sint på henne og de blir ikke enige om noe som gjelder guttungen. Men hun har kommet seg bort. Marlboromannen er hos henne fortsatt, han har ventet, han vil ha henne. Wonderwoman er lykkelig. Et nytt kapittel i livet har akkurat startet.
