Wonderwoman: 2013

Nå har det altså skjedd, Wonderwoman har opprettet en blogg.

I sneglefart ut av et samboerskap som har hanglet i mange år må hun skrive seg gjennom prosessen, og hvorfor ikke gjøre det på nett hvor andre kan lese om hennes erfaringer underveis. Det skal sies at hun ikke en gang har kommet til startgropa. Hun er underveis, forsov seg kanskje, tok en lang dusj og bevilget seg 10 minutter til frokost. Men hun kommer. Og hun står snart på startstreken. På vei til et bedre liv.
Et liv som singel, men ikke alene. Wonderwoman blir aldri alene, heldigvis! Hun er mamma, men blir aldri "alenemor" - barnet har en dedikert far, men han er ikke ment for Wonderwoman og Wonderwoman har aldri vært ment for ham.

onsdag 7. august 2013

Og forresten:

Wonderwoman er fortsatt dypt og inderlig forelsket i den vakre Marlboromannen. Og han tar svært godt vare på både henne og den fantastiske Guttungen. En skikkelig oppdatering følger, kanskje allerede senere i dag.

tirsdag 5. februar 2013

Det nye livet

Hun har lagt det gamle året bak seg. Klar for å gjøre det nye til sitt beste. Hittil. Ideelt sett burde hvert nye år bli ens beste, eller hva?
2013 har allerede lagt en rekke bekymringer på bordet. Men Wonderwoman har bestemt seg for at det skal gå bra. Og det er hun som bestemmer. Dette er hennes land. Hennes liv. Hun som har styringen.

Guttungen trives. Han takler det hele nesten bekymringsverdig godt. Så godt at Wonderwoman lurer på om han skjuler hva han egentlig føler for å beskytte forelderene.
Men han elsker virkelig den lille leiligheten deres og gir uttrykk for det ovenfor alle han kjenner.
Midt i kaoset og fortvilelsen over at man frarøver sitt barn to tilstedeværende foreldre, ser hun på barnet sitt, med et hjerte som nesten sprekker av stolthet. Han er trygg. Han blomstrer. Han liker det nye livet sitt.

Det stikker i henne når hun tenker på hva hun har utsatt ham for så lenge. Bare fordi hun ikke turde å dra.
Den konstante uhyggen, kranglingen, skrikingen.. Guttungens hjerteskjærende og livredde gråt når Han truet henne med knytteneven.

Marlboromannen kommer så ofte han kan. Han får fremdeles ikke sette sine ben i hus når guttungen er tilstede, ei heller når han sover. Men Marlboromannen tar det fortsatt med ro. Han stresser forholdet deres så lite at hun noen ganger lurer på om han egentlig er i ovekant godt fornøyd med tingenes tilstand.
Selv savner hun å dele ham med verden. Hun vil være en større del av livet hans, hun vil møte menneskene som betyr noe for ham. Men hun spør ikke.

Det er mye hun ikke spør om. Begge har, om ikke hemmeligheter, så i hvertfall ting i fortiden de ikke vil snakke om. Det er som elefanten i rommet som ingen nevner. Begge vet at den er der, men ingen sier noe. Det er ting hun dør etter å spørre ham om. Men hun gjør det ikke likevel. I frykt for at han skal spørre henne om hennes skitne hemmeligheter. Så merkelig som det enn kan høres gir det henne en trygghet. Litt sånn "hvis du våger å spørre meg så spør jeg deg"... Og det er ikke alt hun kan fortelle ham.
Noen hemmeligheter er Wonderwomans, og bare hennes.
Hvis hun ikke deler de med dere da.. Etterhvert.

Om Wonderwoman

Pill råtten. Slik føler Wonderwoman seg ofte i disse dager. Derfor blogger hun dønn ærlig om livet slik det utspiller seg, for tiden noe utenom det vanlige. Wonderwoman er utad den skikkelige jenta som alltid har kontroll på alt. Hun har en fast og trygg jobb som hun setter sin ære i å utføre perfekt, hun har et nydelig hjem med mann og barn, og en flott familie rundt seg. Bak fasaden skjuler det seg noe råttent. Dersom noen skulle begynne å kjenne eimen vet Wonderwoman å dekke over det med duften av nybakte boller. For bak fasaden kan ingen se. Med mindre man leser bloggen hennes.