Wonderwoman forbereder seg

Wonderwoman undersøker barnehagebytte for guttungen. Hun kjøper flytteesker på tilbud og gjemmer de i kjelleren. Hun tenker på hvor rart det blir å diskutere hvem som skal ha vannkokeren, spisestuen eller diplomene guttungen har fått i barnehagen.

Wonderwoman foretrekker å stille forberedt. Hun liker ikke overraskelser. Hun må vite at ting går etter planen.

Wonderwoman trenger en venn

Hun logger seg på mailen en gang i blant. Ser at Goodboy er pålogget, drøyer en stund og ser om han sender en melding på nettprat. Venter et par minutter før hun logger seg av. Føler seg patetisk. Hun kunne trenge en venn, en som vet hvor slitsomt det er å holde fasaden ovenfor alle andre.
Wonderwoman er redd han misforstår dersom hun sier hei.
Hun vurderer å slette hele mailen, slette Goodboy fra vennelisten på facebook, slette nummeret hans på telefonen, slette bildet han sendte henne på bursdagen hennes, men får seg liksom ikke til det. Er ikke helt ferdig med han enda. Herregud så patetisk hun føler seg. Patetisk anti-wonderful Wonderwoman.
Hun vet at han kommer til å svare hvis hun skriver noe. Vet at han kommer til å svare noe høflig, vennlig, slik han er..
På torsdag reiser han ut igjen tenker hun. På jobb i Nordsjøen. Kanskje han kommer til å kjede seg så mye om kveldene at han sender henne noen ord.. Herregud, hun skulle bare fått han til å forstå at hun trenger noen å prate med. At hun ikke er ute etter å "kapre" han på noen måte.
Så her sitter hun, Wonderwoman, med laptopen i fanget og lurer på om hun noensinne kommer til å veksle noen ord med han igjen. Lurer på hva Goodboy tenker om henne. Wonderwoman konkluderer: "Billig, kjedelig og dårlig i senga".
Så kom uværet!

Wonderwoman back on track

Hun har ryddet og vasket i noen dager nå. Hun er sliten. Hun har ikke spist noe særlig de siste par ukene og det synes godt. Hun gjemmer seg under store gensere og kjøper seg noen baggy bukser. Lurer på hvordan det er mulig å gå fra str 38 til 36 på to uker. Han kommenterer midjen hennes. Familien kommenterer det også, de gir uttrykk for at de håper på kulemage i stedet for "innovermage" som søsteren kaller det. Det gjør vondt å høre at alle forventer graviditet nå. Hun er babysyk, hun hadde planlagt å få barn snart. Hadde ikke Han ødelagt alt hadde hun hatt stor mage nå.



Likevel, Wonderwoman er back on track. Hun forholder seg "normalt" til Han, de drar på utflukter sammen med guttungen, forsøker å være en familie.

Når Wonderwoman ligger i sengen og nesten har sovnet kjenner hun en arm rundt seg.

Han stryker henne varsomt over magen. Wonderwoman er med ett lys våken. Hun orker ikke krangle nå, orker ikke ta det som kommer hvis hun skyver ham fra seg.

Wonderwoman ligger med ryggen til og gråter lydløst. Hun gråter fordi han stryker på henne. Hun gråter fordi hun vet at hun har gjort det igjen. Hun har gitt Han inntrykk av at alt er bra. Han sier ingenting, gjør ingenting mer, bare ligger der og stryker henne til han sovner. Wonderwoman lirker seg forsiktig ut av armene hans og sovner helt ytterst på madrassen. Langt unna Han. Ting er tilbake til normalen.

Wonderwomans vei opp

Hun vasker. Hun ligger på alle fire på gulvet og skrubber lister, hun drar ut hundrevis av bøker fra bokhyllene og tørker støv av hver eneste en, hun sorterer, katalogiserer og kaster. Hun drikker litervis med kaffe, stikker stadig ut på terrassen for å ta en sigarett, en uvane hun hadde gitt opp for flere år siden. På dagen er hun velkledd og supereffektiv på jobb, på ettermiddagen er hun verdens mest lekne og bekymringsløse mamma. På kvelden og natten vasker hun. Spiller musikk. Røyker. Sover noen få timer før det er på`n igjen.
Wonderwoman depper ikke, dette er hennes måte å komme seg ovenpå igjen. For å komme ovenpå må hun gjennom dette. Hun har vært her før. Snart skal hun roe ned og bli seg selv igjen. Da er det andre utfordringer som venter. Nye utfordringer, nye veier å gå. Veier hun ikke har gått før. Men Wonderwoman vet at det kommer til å ordne seg til slutt. Det kommer til å gå bra.

Wonderwomans form for trøstespising

Wonderwoman har aldri forstått seg på folk som spiser når de er lei seg. Wonderwoman spiser når hun er glad og fornøyd, hun har aldri lyst på sjokolade når magen allerede er i ulage på grunn av vonde triste tanker.

Hun vet ikke hvordan ting er med faren annet enn at de ikke finner ut av det. Det holder ikke, det er i allefall ikke beroligende.

Wonderwoman trøstespiser altså ikke, men hun trøsteshopper. En litt dyrere variant altså. Hun har sett tusenlappene fly og garderoben fylle seg opp de siste dagene. Shopping i byen på kvelden og netthandel på dagen. Faktisk så mye at samvittigheten begynner å si ifra. Ikke for at Wonderwoman ikke har råd, men hun pleier ikke å bruke mye penger på seg selv. Hver gang hun drar kortet tenker hun "søren heller, dette har jeg fortjent". Når hun er hjemme og guttungen har lagt seg forsvinner Wonderwoman inn i musikkens verden. Hun pakker seg inn i nye dyre klær, hun setter ipoden på øret og lytter til musikken. Orker ikke forholde seg til virkeligheten og musikken er hennes terapi.

Wonderwoman vet at hun snart må ta grep. Hun må snart begynne å tegne seg en ny fremtid. Denne gangen skal hun være forsiktig med blyanten slik at det er lett å viske ut dersom planene endres underveis. Men hun skal i det minste begynne med en skisse.

Wonderwoman får annet å tenke på

Wonderwoman synes fremdeles det er rart å ikke ha Goodboy "for hånden", det gjør at hun må fokusere på livet slik det er der og da. Hun må forholde seg til Han som hun ikke lenger elsker, hun må forholde seg til fremtiden og planleggingen av den.

Hun hadde begynt å tegne seg et bilde av den perfekte fremtid. Nå holder hun på å viske det ut, men noen har gitt henne et dårlig viskelær. Bildet forsvinner i allefall ikke over natten.

En dag på jobben får Wonderwoman telefon fra sin mor. Faren er innlagt på sykehus og de tror det kan være noe alvorlig. Wonderwoman er ei pappajente som lenge har hatt følelsen av at noe er galt. Hun blir urolig, kvalm og nervøs. I telefonen med sin mor er hun rolig og positiv. Kontroll er stikkordet. Kontroll og selvbeherskelse er nøkkelen til alt tenker hun.

Wonderwoman jobber seg gjennom dagen i stillhet. Hun kan ikke fortelle om bekymringene til noen, da kommer hun til å begynne å gråte. En ekte Wonderwoman gråter ikke så noen ser det.

Vel hjemme må hun fortelle det til Han, de er tross alt en familie. Han kommer gjennom døren og gir guttungen en varm klem, men hun merket stemningen allerede før hun så Ham. Han hilser ikke på henne. Hun snur seg mot komfyren og fortsetter med middagen mens han skravler med guttungen. Kvelden går, han henvender seg kun til guttungen og ikke til henne. Wonderwoman vet ikke hva det er denne gangen, vanligvis ville hun være lettet over at han ikke forsøkte å få i gang en samtale men akkurat i dag skulle hun gjerne snakket med ham.

Senere ringer telefonen, det er moren som ringer med siste oppdateringer. Hvilket er "de venter på svar på prøvene, det er ingenting nytt". Ut av samtalen forstår Han at noe har skjedd.
Han spør etter en stund. Hun svarer kort og rolig. Merker den dårlige samvittigheten hans, men den har hun ikke mye til overs for. Hun har følt på den før og vet at den ikke stikker så dypt. Wonderwoman setter ipoden på øret og går til sengs. Alene. Bekymret og redd.

Wonderwoman vender hjem

Wonderwoman har kommet seg hjem men blikket flakker. Nå er hun ikke bedre enn Han. Det kjennes rart.


Hun har en dårlig følelse i magen, kikker stadig på mobilen men det tikker ikke inn noen meldinger. Hun sender til slutt en selv, noe om at det var godt å komme hjem til guttungen. Et kort svadasvar lyser mot henne en stund etterpå. Wonderwoman tar et hint, men forventer noe mer.

Hun lar det gå et døgn. Ny melding til Goodboy: "Du kunne jo bare sagt det til meg, evt sendt en melding. Det var vel bare det egentlig..." Hun mottar et beklagende svar om at han har vært ute hele dagen, at hun er deilig og flott men at noe manglet. Han er forvirret. Han er glad i henne, men han er ikke forelsket. "Enda" som han skriver. Han må tenke og "kjenne på følelsene".



Wonderwoman vet ikke helt hva hun tenker. Hun er heller ikke forelsket. Men hun kommer til å savne han, både dirtytalken, kosepraten og de vanlige tingene.

De snakkes litt på nett de to neste dagene, hun tar initiativet begge gangene. Litt lett småprat blir det, hun savner "samtalene" deres. Han skriver at de gjerne må fortsette å mailes hvis hun vil. Wonderwoman vil, hun kunne trenge en venn som allerede vet alt. Men så blir det stille.

Goodboy has left the building.

Wonderwoman møter en mann - Del 2

Plutselig står han der, i hvit jakke og med en rød bag under armen.
De gjenkjenner hverandre og smiler forsiktig, utveklser noen fraser Wonderwoman ikke er i stand til å huske i ettertid.
Det første hun legger merke til er at de er omtrent akkurat like høye, og det føles uvant for Wonderwoman som av en eller annen grunn har innbilt seg noe annet, ellers er han lik seg selv fra bildene hun har fått.
De begynner å rusle av gårde, blir enige om at de må få i seg en kopp kaffe og noe å spise. Goodboy og Wonderwoman går stille side om side, kaster stjålne blikk på hverandre og smiler sjenert. De finner et usjenert sted for en kaffe og litt prat. Det går ikke mange minuttene før hånden hennes finner hans over bordet. De sier ikke stort der de sitter og ser på hverandre, stryker hverandres hender og smiler. Goodboy stryker en finger over kinnet hennes og før hun vet ordet av det sitter hun og kysser en gutt hun møtte for få minutter siden.
Wonderwoman vil kysse og ta på Goodboy hele tiden, vil ikke slippe ham. Likevel merker hun at samtalen går tregt, og hun vet at hun selv er skyld i det. Wonderwoman har fortalt Goodboy om alt fra sine seksuelle fantasier, sine bekymringer på hjemmebane og om barndommens ferieopplevelser, men nå når han sitter foran henne blir hun stum. Hun er fremdeles himmelfallen over å ha ham her, og regner med at samtalen snart tar seg opp bare hun kommer over det verste sjokket. I mellomtiden er det deilig å bare sitte slik og kysse og kjenne på hverandre over bordet. Bordet de begge blir enige om at bare er i veien, de kommer ikke tett nok.

Etter et par timers prat, kaffe og mat tar de to turen til hotellet, han med bagen under armen, hun med den lille trillekofferten. Wonderwoman gleder seg til de lukker døren bak seg, gleder seg til å være alene med Goodboy, kjenne kroppen hans tett inntil seg.

Wonderwoman ligger naken på hotellsengen og forsøker å samle tankene. Hun har ligget med fyr hun møtte for omtrent fire timer siden. Hun tenker at det hadde vært helt greit dersom hun var 20, singel, småfull og på fest. Hun er godt over 20, offisielt ikke singel, klinkende edru og det er definitivt ikke fest, men en helt vanlig lørdag ettermiddag.
"Går det bra med deg?" spør Goodboy. "Jada", svarer Wonderwoman lett og børster bort den dårlige samvittigheten. Goodboy har nettopp hentet seg en flaske pepsi fra minibaren og kryper opp i sengen, inntil henne. Wonderwoman undrer seg over at en gutt kan ha så myk hud, men før hun har tenkt tanken ferdig sover Goodboy. Hun ler, snur seg etterhvert med ansiket mot ham for å se om det er mulig eller om han tuller med henne. Han sover helt klart tungt. Wonderwoman blir liggende lenge og se på ham. Han er fin. Han har smilerynker rundt øynene, og en dyp rynke i pannen. Wonderwoman lar en finger stryke over hver detalj i ansiket, kysser ham lett på munnen.. Goodboy sover virkelig tungt. Han har fortalt henne det tidligere, at han sover så tungt og ikke er så lett å vekke. Wonderwoman har det fint. Hun snur seg med ryggen mot ham igjen og han reagerer med å legge armene godt rundt henne. Wonderwoman sovner og hun sover godt.

Goodboy og Wonderwoman har en fin kveld, de spiser middag ute, kysser og småprater, men Wonderwoman merker at samtalen ikke tar seg opp. Hun har masse på lager, masse hun vil si men det kommer ikke ut. Samtidig er hun usikker på hvor hun har Goodboy. Han er akkurat så god og trygg som hun har forestilt seg, men det er noe som ikke stemmer. Han kysser henne, han stryker henne og drar henne inntil seg hele tiden, men han har noe fjernt og trist over seg.

Tilbake på hotellrommet for natten havner de raskt til sengs igjen og Wonderwoman får orgasme i lag med noen andre enn seg selv for første gang. Sexen er omtrent som forventet når to mennesker som ikke kjenner hverandre famler seg frem, men hun fikk orgasme!! Hun er overrasket og glad. Det at kjemien ikke stemmer slik de hadde drømt om på forhånd er ikke så viktig. Wonderwoman er overlykkelig over å få kjenne litt nærhet igjen, hun tror hun viser det også. Kanskje det skremmer ham.

Søndag morgen er trist. Wonderwoman våkner småkåt (sjelden vare for Wonderwoman) men forstår at Goodboy ikke er det. Wonderwoman har knapt noen gang våknet opp ved siden av en fyr som ikke har lyst på sex nesten før han slår opp øynene og hun blir forvirret.
Stadig mer forvirret blir hun når Goodboy utover dagen fortsetter å kysse og klemme på henne.
Wonderwoman gruer seg til å reise hjem, hun har ikke fått nok ut av helgen, hun har ikke vist hvem hun er, hun har ikke greid å si alt hun hadde tenkt å si.
Når de skilles på bussterminalen smiler hun trist og kysser ham. Hun forter seg inn på bussen, orker ingen lang avskjed, vet at han ikke kommer til å si det hun vil høre uansett.

Når bussen endelig kjører lener hun seg tilbake og lukker øynene. Hun ser for seg guttungen hjemme, han med de store blå øynene. Hun ser for seg Han som har hendene fulle med 2års-trass, varme klemmer og skrubbsår som må blåses på.
Wonderwoman må omstille seg nå, forsøke å gå inn i mamma-modus igjen. Med avslørende sugemerker på halsen skal hun hjem og være verdens beste mamma. Hvis hun kan se noen i øynene igjen, hun vet ikke enda. Hun har en times busstur foran seg på å finne ut hvordan hun skal takle å være verdens beste mamma nå som hun har sunket så dypt. Wonderwoman har ligget med en tilfeldig fyr. Og nå skal hun hjem.

Wonderwoman møter en mann-Del 1

Også en wonderwoman trenger litt oppmerksomhet, nærhet og fysisk kontakt en gang i blant. Etter en stund i mørket møter Wonderwoman tilfeldigvis en fyr på nettet. Nettstedet er av det slaget hvor skikkelige jenter overhodet ikke skal ferdes, men Wonderwoman har innsett at også jenter kan bli fryktelig kåte.

Wonderwoman chatter lett og dirty med Goodboy og hun koser seg med denne ufarlige kontakten over noen uker. Det tar ikke mange mailene før dirytalken utvikler seg til hverdagsprat, og hun lærer fort Goodboy å kjenne. De mailer om alt fra mat, sex, musikk og familie og ganske fort begynner de å snakke om at det hadde vært fint å treffes. De utveksler bilder og er skjønt enige om at den andre er strålende vakker.
Wonderwoman gleder seg til å stå opp hver dag. Hver dag er en ny dag hvor hun kan bli bedre kjent med Goodboy. De slipper aldri opp for noe å snakke om, og snart begynner de å ringes. De er på nett eller sms så fort anledningen byr seg og savner hverandre intenst når det har gått noen timer hvor de ikke har hatt kontakt. Wonderwoman blir skjelven av å høre stemmen hans, hun smiler døgnet rundt, pynter seg hver dag og kjøper seg masse nye klær.
Det at Goodboy holder til på en annen kant av landet gjorde det hele trygt og behagelig i begynnelsen, for Wonderwoman begynner det å bli frustrerende, hun skulle så gjerne møtt ham, sett om det virkelig var noe.
Så bestemmer de seg. "Vi setter bare en dato så er vi ferdig med det". Som sagt så gjort. Dato er satt, hotellrom er bestilt, flybillett for hans del er bestilt. 5 lange uker skal gå..
Mailene og telefonsamtalene fortsetter. De snakker om hvor godt det blir å se den andre, de fantaserer om hvor deilig det blir å holde hverandre, de snakker om hvor mange barn de skal ha og hvor de skal bo.
Wonderwoman kjenner et stikk av dårlig samvittighet hver gang hun ser inn i guttungens store blå øyne. "Hva slags mamma har du egentlig.." tenker hun trist. Samtidig kan hun ikke la dette gå fra seg. Hva hvis det er den store kjærligheten Goodboy bringer med seg?

Så kommer dagen. Wonderwoman skal tilbringe et drøyt døgn med Goodboy-En fyr hun aldri har møtt ansikt til ansikt.
Hun er pakket og klar, gir guttungen en god klem og sier "mamma kommer hjem i morgen". Han gråter, vil ikke at hun skal dra.

Turen tar en evighet, men endelig er hun der. Hun leter etter han, men ser han ikke før hun nesten går på ham.

Forts. følger

Historien bak

De er snart en familie på tre, Wonderwomen med voksende mage, gjennomgående lykkelig kan det virke som.

Bak det nyinnkjøpte husets fire vegger er stemningen preget av sjalusi, sinne, fortvilelse og nedverdigelse. Wonderwoman føler seg tråkket på og bedratt.
Hun som alltid er så sterk føler seg liten og sårbar. Hun bestemmer seg for ikke å involvere noen andre. Hun svelger skammen og går videre, overbeviser seg selv om at hun har tilgitt og er lykkelig med tingenes tilstand.
Verdens vakreste gutt blir født. Wonderwoman føler seg om mulig enda mer wonderful og lever glade dager som mamma og husmor. Jobben får ligge på hylla en stund og hun savner det ikke.

Etterhvert kommer den snikende følelsen av at noe er galt, eller har den vært der hele tiden...? Gjemt seg stille langt nede i magen, bare ligget der og ulmet.
Wonderwoman bestemmer seg for å finne ut av ting men Han er flink til å skjule sporene sine. Hun venter lenge. Venter på at han skal bli uforsiktig og etterlate seg et lite flik av bevis. Noe som kan brukes til videre etterforskning.

Guttungen har nettopp feiret 2-årsdag. Wonderwoman er ganske lykkelig, har nesten gitt opp å finne noen flere hemmeligheter nå. Men hun sjekker fremdeles en gang i blant. Hun stoler ikke på Ham.
Så en dag skjer det. Hun finner ikke bare et lite flik av bevis som kan brukes til videre etterforskning, hun finner hele sulamitten på en gang.

Hun gråter og skjelver, hyler av sinne, er i en tilstand av raseri hun aldri før har opplevd. Hun føler seg nok en gang nedverdiget og tråkket på. Sier at hun ikke orker mer, ber Han pakke sakene sine og dra. Han gjør det ikke. Hun raser videre, vill av sinne og skuffelse, men Han trekker seg bort og blir stille. Pakker ikke. Forlater henne ikke slik hun ber innstendig om.
Raseriet stilner. Likegyldigheten tar over.
Han merker fort at raseriet er borte og kaster seg over henne som en hund over middagsrester. Planlegger freidig fremtiden deres videre som om ingenting har hendt.
Wonderwoman forholder seg stille. Lurer på om hun kan leve dette livet, fake dette livet for guttungens skyld, for å slippe å "dele" på barnet sitt.
Wonderwoman elsker ikke Han lenger. Wonderwoman elsker sin sønn og seg selv.