Hun har ryddet og vasket i noen dager nå. Hun er sliten. Hun har ikke spist noe særlig de siste par ukene og det synes godt. Hun gjemmer seg under store gensere og kjøper seg noen baggy bukser. Lurer på hvordan det er mulig å gå fra str 38 til 36 på to uker. Han kommenterer midjen hennes. Familien kommenterer det også, de gir uttrykk for at de håper på kulemage i stedet for "innovermage" som søsteren kaller det. Det gjør vondt å høre at alle forventer graviditet nå. Hun er babysyk, hun hadde planlagt å få barn snart. Hadde ikke Han ødelagt alt hadde hun hatt stor mage nå.
Likevel, Wonderwoman er back on track. Hun forholder seg "normalt" til Han, de drar på utflukter sammen med guttungen, forsøker å være en familie.
Når Wonderwoman ligger i sengen og nesten har sovnet kjenner hun en arm rundt seg.
Han stryker henne varsomt over magen. Wonderwoman er med ett lys våken. Hun orker ikke krangle nå, orker ikke ta det som kommer hvis hun skyver ham fra seg.
Wonderwoman ligger med ryggen til og gråter lydløst. Hun gråter fordi han stryker på henne. Hun gråter fordi hun vet at hun har gjort det igjen. Hun har gitt Han inntrykk av at alt er bra. Han sier ingenting, gjør ingenting mer, bare ligger der og stryker henne til han sovner. Wonderwoman lirker seg forsiktig ut av armene hans og sovner helt ytterst på madrassen. Langt unna Han. Ting er tilbake til normalen.
Du må spise jente. Ikke bra å sulte seg heller.
SvarSlettWonderwoman kommer aldri til å sulte seg, Wonderwoman kan nemlig lett beskrives som matvrak!! Men matlysten hennes har vært på bunn nå..Og det merkes fort på en som er tynn fra før:-/
SvarSlett