Wonderwoman får annet å tenke på

Wonderwoman synes fremdeles det er rart å ikke ha Goodboy "for hånden", det gjør at hun må fokusere på livet slik det er der og da. Hun må forholde seg til Han som hun ikke lenger elsker, hun må forholde seg til fremtiden og planleggingen av den.

Hun hadde begynt å tegne seg et bilde av den perfekte fremtid. Nå holder hun på å viske det ut, men noen har gitt henne et dårlig viskelær. Bildet forsvinner i allefall ikke over natten.

En dag på jobben får Wonderwoman telefon fra sin mor. Faren er innlagt på sykehus og de tror det kan være noe alvorlig. Wonderwoman er ei pappajente som lenge har hatt følelsen av at noe er galt. Hun blir urolig, kvalm og nervøs. I telefonen med sin mor er hun rolig og positiv. Kontroll er stikkordet. Kontroll og selvbeherskelse er nøkkelen til alt tenker hun.

Wonderwoman jobber seg gjennom dagen i stillhet. Hun kan ikke fortelle om bekymringene til noen, da kommer hun til å begynne å gråte. En ekte Wonderwoman gråter ikke så noen ser det.

Vel hjemme må hun fortelle det til Han, de er tross alt en familie. Han kommer gjennom døren og gir guttungen en varm klem, men hun merket stemningen allerede før hun så Ham. Han hilser ikke på henne. Hun snur seg mot komfyren og fortsetter med middagen mens han skravler med guttungen. Kvelden går, han henvender seg kun til guttungen og ikke til henne. Wonderwoman vet ikke hva det er denne gangen, vanligvis ville hun være lettet over at han ikke forsøkte å få i gang en samtale men akkurat i dag skulle hun gjerne snakket med ham.

Senere ringer telefonen, det er moren som ringer med siste oppdateringer. Hvilket er "de venter på svar på prøvene, det er ingenting nytt". Ut av samtalen forstår Han at noe har skjedd.
Han spør etter en stund. Hun svarer kort og rolig. Merker den dårlige samvittigheten hans, men den har hun ikke mye til overs for. Hun har følt på den før og vet at den ikke stikker så dypt. Wonderwoman setter ipoden på øret og går til sengs. Alene. Bekymret og redd.