Nå har det altså skjedd, Wonderwoman har opprettet en blogg.


I sneglefart ut av et samboerskap som har hanglet i mange år må hun skrive seg gjennom prosessen, og hvorfor ikke gjøre det på nett hvor andre kan lese om hennes erfaringer underveis. Det skal sies at hun ikke en gang har kommet til startgropa. Hun er underveis, forsov seg kanskje, tok en lang dusj og bevilget seg 10 minutter til frokost. Men hun kommer. Og hun står snart på startstreken. På vei til et bedre liv.
Et liv som singel, men ikke alene. Wonderwoman blir aldri alene, heldigvis! Hun er mamma, men blir aldri "alenemor" - barnet har en dedikert far, men han er ikke ment for Wonderwoman og Wonderwoman har aldri vært ment for ham.

torsdag 24. juni 2010

Wonderwoman møter en mann - Del 2

Plutselig står han der, i hvit jakke og med en rød bag under armen.
De gjenkjenner hverandre og smiler forsiktig, utveklser noen fraser Wonderwoman ikke er i stand til å huske i ettertid.
Det første hun legger merke til er at de er omtrent akkurat like høye, og det føles uvant for Wonderwoman som av en eller annen grunn har innbilt seg noe annet, ellers er han lik seg selv fra bildene hun har fått.
De begynner å rusle av gårde, blir enige om at de må få i seg en kopp kaffe og noe å spise. Goodboy og Wonderwoman går stille side om side, kaster stjålne blikk på hverandre og smiler sjenert. De finner et usjenert sted for en kaffe og litt prat. Det går ikke mange minuttene før hånden hennes finner hans over bordet. De sier ikke stort der de sitter og ser på hverandre, stryker hverandres hender og smiler. Goodboy stryker en finger over kinnet hennes og før hun vet ordet av det sitter hun og kysser en gutt hun møtte for få minutter siden.
Wonderwoman vil kysse og ta på Goodboy hele tiden, vil ikke slippe ham. Likevel merker hun at samtalen går tregt, og hun vet at hun selv er skyld i det. Wonderwoman har fortalt Goodboy om alt fra sine seksuelle fantasier, sine bekymringer på hjemmebane og om barndommens ferieopplevelser, men nå når han sitter foran henne blir hun stum. Hun er fremdeles himmelfallen over å ha ham her, og regner med at samtalen snart tar seg opp bare hun kommer over det verste sjokket. I mellomtiden er det deilig å bare sitte slik og kysse og kjenne på hverandre over bordet. Bordet de begge blir enige om at bare er i veien, de kommer ikke tett nok.

Etter et par timers prat, kaffe og mat tar de to turen til hotellet, han med bagen under armen, hun med den lille trillekofferten. Wonderwoman gleder seg til de lukker døren bak seg, gleder seg til å være alene med Goodboy, kjenne kroppen hans tett inntil seg.

Wonderwoman ligger naken på hotellsengen og forsøker å samle tankene. Hun har ligget med fyr hun møtte for omtrent fire timer siden. Hun tenker at det hadde vært helt greit dersom hun var 20, singel, småfull og på fest. Hun er godt over 20, offisielt ikke singel, klinkende edru og det er definitivt ikke fest, men en helt vanlig lørdag ettermiddag.
"Går det bra med deg?" spør Goodboy. "Jada", svarer Wonderwoman lett og børster bort den dårlige samvittigheten. Goodboy har nettopp hentet seg en flaske pepsi fra minibaren og kryper opp i sengen, inntil henne. Wonderwoman undrer seg over at en gutt kan ha så myk hud, men før hun har tenkt tanken ferdig sover Goodboy. Hun ler, snur seg etterhvert med ansiket mot ham for å se om det er mulig eller om han tuller med henne. Han sover helt klart tungt. Wonderwoman blir liggende lenge og se på ham. Han er fin. Han har smilerynker rundt øynene, og en dyp rynke i pannen. Wonderwoman lar en finger stryke over hver detalj i ansiket, kysser ham lett på munnen.. Goodboy sover virkelig tungt. Han har fortalt henne det tidligere, at han sover så tungt og ikke er så lett å vekke. Wonderwoman har det fint. Hun snur seg med ryggen mot ham igjen og han reagerer med å legge armene godt rundt henne. Wonderwoman sovner og hun sover godt.

Goodboy og Wonderwoman har en fin kveld, de spiser middag ute, kysser og småprater, men Wonderwoman merker at samtalen ikke tar seg opp. Hun har masse på lager, masse hun vil si men det kommer ikke ut. Samtidig er hun usikker på hvor hun har Goodboy. Han er akkurat så god og trygg som hun har forestilt seg, men det er noe som ikke stemmer. Han kysser henne, han stryker henne og drar henne inntil seg hele tiden, men han har noe fjernt og trist over seg.

Tilbake på hotellrommet for natten havner de raskt til sengs igjen og Wonderwoman får orgasme i lag med noen andre enn seg selv for første gang. Sexen er omtrent som forventet når to mennesker som ikke kjenner hverandre famler seg frem, men hun fikk orgasme!! Hun er overrasket og glad. Det at kjemien ikke stemmer slik de hadde drømt om på forhånd er ikke så viktig. Wonderwoman er overlykkelig over å få kjenne litt nærhet igjen, hun tror hun viser det også. Kanskje det skremmer ham.

Søndag morgen er trist. Wonderwoman våkner småkåt (sjelden vare for Wonderwoman) men forstår at Goodboy ikke er det. Wonderwoman har knapt noen gang våknet opp ved siden av en fyr som ikke har lyst på sex nesten før han slår opp øynene og hun blir forvirret.
Stadig mer forvirret blir hun når Goodboy utover dagen fortsetter å kysse og klemme på henne.
Wonderwoman gruer seg til å reise hjem, hun har ikke fått nok ut av helgen, hun har ikke vist hvem hun er, hun har ikke greid å si alt hun hadde tenkt å si.
Når de skilles på bussterminalen smiler hun trist og kysser ham. Hun forter seg inn på bussen, orker ingen lang avskjed, vet at han ikke kommer til å si det hun vil høre uansett.

Når bussen endelig kjører lener hun seg tilbake og lukker øynene. Hun ser for seg guttungen hjemme, han med de store blå øynene. Hun ser for seg Han som har hendene fulle med 2års-trass, varme klemmer og skrubbsår som må blåses på.
Wonderwoman må omstille seg nå, forsøke å gå inn i mamma-modus igjen. Med avslørende sugemerker på halsen skal hun hjem og være verdens beste mamma. Hvis hun kan se noen i øynene igjen, hun vet ikke enda. Hun har en times busstur foran seg på å finne ut hvordan hun skal takle å være verdens beste mamma nå som hun har sunket så dypt. Wonderwoman har ligget med en tilfeldig fyr. Og nå skal hun hjem.

5 kommentarer:

  1. For en fin og anderledes blogg!!! Jeg digger måten du skriver på, og jeg digger ærligheten din! Du har akkurat startet men jeg ber deg være så snill å fortsette. Dette er spennende....og litt trist.

    SvarSlett
  2. Fant linken til bloggen din i går og var spent på fortsettelsen! Godt med en blogg som ikke handler om sminke og mote.
    Dumt at det ikke ble slik du hadde tenkt med goodboy. En annen ting, er det du skriver helt sant?

    SvarSlett
  3. Anonym: Wonderwoman blir ganske takknemlig og ydmyk når hun får kommentarer i bloggen etter 2.innlegg, når de i tillegg er så positive er det vanskelig å ikke bli glad. Wonderwoman lover å fortsette å blogge!

    Dina: Wonderwoman er ikke så opptatt av hverken sminke eller mote, i allefall ikke nok til å skrive om det. Hun kan love at hun aldri kommer til å ha noe "dagens outfit"-innlegg!!
    Wonderwoman legger ikke skjul på at hun er lei seg for at ting ikke gikk slik hun drømte om med Goodboy, men sånn er livet.
    Absolutt alt som skrives i denne bloggen er sant. Wonderwoman forholder seg anonym og legger derfor ikke skjul på noe.

    SvarSlett
  4. du er sinnsykt flink til og skrive, syntes du kunne skrevet en bok jeg da, hater og lese bøker, men en bok fra deg hadde jeg klart og lest lett! sjønner at ikke hværdagen din er lett men hjelper og få skive litt ned og få det ut!, lykke til videre

    SvarSlett
  5. Anonym: Aiiii, Wonderwoman ble usannsynlig glad for den kommentaren!!! Så drømte hun da også om å bli forfatter i mange år, men det skortet veldig på fantasien:-) Wonderwoman håper du fortsetter å lese bloggen, det spiller jo ingen rolle om man leser en bok eller en blogg, gjør det vel?

    SvarSlett