Nå har det altså skjedd, Wonderwoman har opprettet en blogg.


I sneglefart ut av et samboerskap som har hanglet i mange år må hun skrive seg gjennom prosessen, og hvorfor ikke gjøre det på nett hvor andre kan lese om hennes erfaringer underveis. Det skal sies at hun ikke en gang har kommet til startgropa. Hun er underveis, forsov seg kanskje, tok en lang dusj og bevilget seg 10 minutter til frokost. Men hun kommer. Og hun står snart på startstreken. På vei til et bedre liv.
Et liv som singel, men ikke alene. Wonderwoman blir aldri alene, heldigvis! Hun er mamma, men blir aldri "alenemor" - barnet har en dedikert far, men han er ikke ment for Wonderwoman og Wonderwoman har aldri vært ment for ham.

tirsdag 7. juni 2011

Om å komme seg videre

Det er rart hvordan vi alle vil ha det vi ikke kan få. Hvordan vi begjærer det som er utilgjengelig, det som ligger litt utenfor vår rekkevidde. Wonderwoman vet hvordan det er, hun har kjent på det selv.

Han ringer henne hver dag nå. Hun spør ikke lenger. Lar det ligge. Er litt tilbakeholden, selv om hun verker etter å se ham igjen. Forholder seg rimelig taus, men vennelig. Hun legger merke til at innholdet i samtalene endrer seg litt for hver dag. Han forteller om dagene sine, hva han har gjort, snakker om ting de kunne gjøre sammen, ting som hadde vært hyggelig å oppleve. Sammen. Wonderwoman lar begeistringen ligge. -Ja, kanskje det. Det hadde vært hyggelig, vi får se da vet du..

De ligger ved siden av hverandre på gresset og kveldssola varmer fremdeles godt. Hun ser opp på den blå himmelen og på hvite dun fra vissne løvetann som svever over dem. Som små snøfnugg på knallblå himmel seiler de i tusentall gjennom den varme kveldsluften.
Han holder rundt henne, spør om hun ikke synes det er godt å bare ligge der uten å gjøre noe. Bare nyte varmen og hverandres selskap. Hun svarer ikke, kryper tettere inntil ham og tenker at det er svar nok.
-Når skal jeg egentlig få komme hjem til deg? Wonderwoman rykker til i det han spør. Hun blir stille lenge. Han venter. -Du kan komme når du vil, egentlig. Men det blir litt rart, sier hun stille.
-Hvorfor det? svarer han kontant. -Fordi jeg bor vegg i vegg med Han. Det blir bare rart. Hun flytter seg litt, forsøker å skli seg litt unna ham. Marlboromannen trekker henne inntil seg. -Se på meg, sier han. Hun smiler forsiktig opp til ham. Han kysser henne på pannen. -Jeg skjønner det, ok?
Wonderwoman svarer ikke. Hun har tenkt på det lenge allerede. Hvis hun vil videre, hvis hun vil begynne å leve sitt eget liv må hun ta grep. Hun må komme seg bort.

13 kommentarer:

  1. superdama08 juni, 2011

    Håper bare du ikke er på vei inn i et nytt destruktivt forhold nå. Lurer fryktlig på hva det er MM holder på med, noe lyssky aktiviteter må det være. Men WW høres ikke ut som ei jente som roter seg bort i slikt heller? Spennende blogg du har. Fulgt med lenge nå:)

    SvarSlett
  2. Så utrolig gøy å følge bloggen din!! Håper som superdame at ikke mm er en tullball... Blir det hus jakt nå ww?

    SvarSlett
  3. Lurer jo også på hva hemmeligheten til MM er....
    kommet noe nærmere et svar?

    SvarSlett
  4. Utrolig bra skrevet! Spennende blogg, håper fortsettelse følger?

    SvarSlett
  5. Så spennande blogg!
    Håper du fortsetter skivingen
    Lurer jo veldig på hvordan det går med dere, guttungen og x-mannen.

    SvarSlett
  6. Håper du kommer med en oppdatering snart :) Spennende lesing dette :)

    SvarSlett
  7. Håper også på en oppdatering!

    SvarSlett
  8. Hvor er wonderwoman?

    SvarSlett
  9. Ja, hvor er wonderwoman?

    SvarSlett
  10. Ja savner wonderwoman!! Kom tilbake?

    SvarSlett
  11. Lurer på når wonderwoman skal stå opp fra dvalen?

    SvarSlett
  12. kommer wonderwoman tilbake snart?

    SvarSlett
  13. Hvordan går det med wonderwoman?

    SvarSlett