Hun står ved vinduet. Nyter synet av frostrøyken over vannet, det hvite landskapet rundt. Nyter stillheten i rommet og lukten av blomstene i vinduskarmen. Blomstene har hun fått av moren. Wonderwoman snur seg og betrakter stua og kjøkkenet. Kjøkkenkroken er liten, men brettet med pepperkaker står på benken til avkjøling og noen telys er tent. Det er koselig. Det er hennes.
Hun skulle komme seg bort i løpet av høsten hadde hun lovt. Det ble vinter. Men nå er hun her.
Marlboromannen ventet. Han ligger i den myke sofaen, blant puter og pledd. Han sover. Det sorte håret faller ned i ansiktet hans, de grove hendene hviler på magen. Hun smiler.
Kvelden er fredfull. Guttungen er hos faren sin, og Wonderwoman har kjærestebesøk.
Men alt er ikke bare idyll. Han er fortsatt sint på henne og de blir ikke enige om noe som gjelder guttungen. Men hun har kommet seg bort. Marlboromannen er hos henne fortsatt, han har ventet, han vil ha henne. Wonderwoman er lykkelig. Et nytt kapittel i livet har akkurat startet.
Jippi!!! Masse lykke til :-)
SvarSlettTakker og bukker:-)
SlettSå deilig å lese kjære du! <3
SvarSlettNå håper jeg bare ting ordner seg med guttungen også, så han kan kose seg hjemme hos mamma, og hjemme hos pappa. Og bare høre gode ord når han her der han er!
Masse lykke til fremover! Jeg har fulgt deg fra starten, og jeg syns det er godt at du har kommet deg videre!
All lykke til deg, så håper jeg ting løser seg mellom deg og Han, så dere kan være gode foreldre på hver deres side for Guttungen.
Håper Han innser at det er det som er best for barnet deres! <3
Tusen takk. Ting er kanskje på vei til å løse seg. Guttungen ser ut til å klare seg bra og Wonderwoman begynner å kjenne energien komme tilbake. Noen ganger føler hun seg som, ja nettopp; Wonderwoman:-)
SvarSlettOg hun vurderer sterkt å ta opp igjen bloggen på regelmessig basis, kanskje noen av dere henger med et år til!?