Tittel unødvendig

De er begge nakne. Hun ligger med hodet i fanget hans og bena godt trukket opp under seg. Han stryker henne over håret med den ene hånden og kjærtegner midjen hennes med den andre. Han kikker ut vinduet, han er fraværende. Det er sjelden han møter blikket hennes. Hun rekker en hånd opp til ansiktet hans, lar en finger gli over kløften han har i haken. Han trekker på smilebåndet, fremdeles med øynene rettet mot noe annet, noe utenfor.
Hun har fortalt ham en gang for lenge siden at det første hun la merke til hos han var kløften i haken. Han hadde ledd, ikke skjønt hva hun mente. Wonderwoman hadde fisket frem et speil fra veska og vist ham.
-Den der?  -Råsexy, svarte hun før hun himlet med øynene og falt ned ved siden av ham.

Hun inviterer seg selv hjem til ham. -Hva med lørdag? smiler hun opp til ham og han sier som alltid; hun er velkommen når som helst. Lørdag går bra. Hun setter seg litt opp, ligger i armkroken med armene rundt halsen hans. Hodet hennes ligger tett inntil brystkassa hans og hun snuser inn den deilige lukten av han. Hun kjenner seg lykkelig.
I det de har sagt hadet og skal gå hvert til sitt snur han seg mot henne igjen. -Du...jeg kom på noe. Jeg tror jeg er opptatt på lørdag. Jeg skal finne ut av det i morgen, ok? Wonderwoman smiler. -Ok.

Hun hører ikke fra ham dagen etter. Ikke dagen etter det heller. Uka går. Wonderwoman stikker ut med venninner på lørdag. Spiser, drikker, danser og har det mer moro enn på lenge. Tenker at det er bra hun ikke er hos Marlboromannen i kveld. Bra at hun kommer seg ut og treffer andre.
Søndag morgen i bakrus er hun ikke fullt så optimistisk. Hun sjekker telefonen. Lurer på om hun skal sende en melding eller ringe. Hele dagen ligger hun på sofaen, spiser smågodt, skriver meldinger (som hun sletter før hun sender de) og ser på tv.
Sent søndag kveld sender hun en kort sms "Er det liv i deg..?" Svaret uteblir.

Hun gidder ikke mer. Hva det enn er for et spill han holder på med så får han spille alene. Det han ikke forteller henne, det han skjuler, det vil hun ikke være en del av. Det stinker. Han glatter over med myke kyss og berøringer som får henne til å skjelve. Hvis hun spør har han vage forklaringer som ikke henger på greip. 
Wonderwoman kan mye om å glatte over, men hun vil ikke være en del av det lenger.

To dager senere piper det i mobilen. "jeg trodde du skulle sove hos meg i helgen" . Wonderwoman sitter på kafé med en venninne. Forbanner seg selv over at hun blir glad for å høre fra ham. Irriterer seg over måten han skriver på. Ingen forklaring, bare én setning. Én setning uten spørsmåltegn, uten punktum. Bare en setning som blir hengende i luften.
 "Det trodde jeg også, men du hadde jo gått under jorda. Men vet du, det var like greit!" Hun trykker på send. Spiser resten av sjokoladekaken på asjetten og går ut for å ta en røyk.
Og så, så ble det stille.