Wonderwoman har forsøkt å fokusere på alt som er godt nå, og det fungerer fint. Å grave seg ned i alt som er kjipt gjør ingen noe godt. Ikke henne selv, ikke samboeren, ikke sønnen.
Nå har hun hatt en fantastisk fin helg sammen med en fantastisk fin sønn.
Store smil og varme kyss har det blitt mange av, han deler gladelig ut begge deler.
Når hun følger han til barnehagen mandag morgen holder han hånden hennes hardt. "Du må holde meg, mamma. Det kjører mange biler her" sier han alvorlig. Det er ikke en bil i sikte. Hun klemmer hånden hans forsiktig. "Mamma passer på deg", svarer hun rolig. "Mamma passer jo alltid på deg".
Han stopper og ser opp på henne. To store blå øyne lyser under skyggeluen. "Pappa også" sier han. "Ja, pappa også", svarer Wonderwoman.
"Men pappa er ikke her nå" sier han undrende. "Mammaer og pappaer passer alltid på likevel, sier hun. "Selv når vi ikke er der". Han nikker, fornøyd med svaret. Wonderwoman skulle bare ønske at det var sant. At hun alltid kunne passe på ham, også når hun ikke er der.
Da hun skal til å gå fra ham i barnehagen, roper han på henne. "En kos til, mamma". Hun gir ham det. "Mamma`n min er snill" hører hun ham si i det hun forsvinner ut døra på vei til jobb. Wonderwoman smiler for seg selv. Gleder seg til å komme hjem etter jobb, gleder seg til å komme hjem og kose, leke og tøyse med ham.
Wonderwoman kan ikke klage. Hun har verdens fineste gutt, frisk er han også. I perioder glemmer hun å være takknemlig for alt hun har. I perioder trenger hun å bli minnet på hvor heldig hun er.
Da er det fint å ha en liten gutt som ene og alene representerer alt som er godt her i verden. Da er det lett å gjøre hver dag til en fin dag.
Så koselig :) Sønnen din er heldig som har deg!
SvarSlettsiv: Wonderwoman er ubeskrivelig heldig som har en frisk og fornøyd gutt;-)
SvarSlettPatetisk.....
SvarSlettAnonym: Hei igjen;-)
SvarSlettDu som skriver "patetisk", hva er patetisk egentlig? Du kan umulg ha barn.Den kjærligheten en mamma føler for ungen sin er ubeskrivlig og overveldende. Det er ikke patetisk ihverfall.
SvarSlettDet er ikke noe patetisk med en mors kjærlighet og glede over sitt barn! Når barnet "alene representerer det som er godt i verden" blir jeg likevel litt undrende. Stort ansvar for en gutt, håper HAN aldri skuffer deg som faren. Mann jeg da..
SvarSlettAnonym: Overveldende ja!! Wonderwoman er så enig!! Patetisk eller ikke, det spiller vel ingen rolle hva andre mener egentlig..
SvarSlettJauda: Huff, du misforsto kanskje litt, eller Wonderwoman har uttrykt seg litt uklart og misvisende. Det hun mente er at et lite barnesinn på en måte står for alt det som er godt hos oss mennesker. Kan du tenke deg noe ærligere og mer uskyldsrent enn et lite barn (nuvel, det skjer noe der når de bikker en viss alder)?
Små barn som ennå ikke har rukket å gjøre noen noe vondt her i verden, som ennå ikke har tenkt en vond tanke om noen. For Wonderwoman står barna generelt for alt det gode i verden, som ubetinget kjærlighet, ærlighet, uskyld og renhet.. Makes sense? Kanskje det er Wonderwoman som er på viddene.. Hun mente dog ikke at Guttungen representerer det eneste gode i livet hennes, men når hun leser innlegget igjen ser hun at det kan tolkes dithen.
Forresten, "Mann jeg da.." Hvorfor føler den mannlige delen her inne at de må informere om kjønn i kommentarene? Er vi virkelig så forskjellige at det spiller noen rolle for hvordan kommentarene skal tolkes eller hva? Ikke at det gjør noe, Wonderwoman synes bare det er morsomt å vite om leserene er menn eller kvinner!
Jeg skjønner godt at barn generelt kan symbolisere uskyld og renhet, er ikke uenig der. :-) Kan så godt hende jeg misforsto, ikke uvanlig. Jeg skrev; mann jeg da i min første kommentar her som anonym. Fortsatte med det i hvert innlegg for å gi et hint om at det var samme karen. Etter et teknokogiforståelsesgjennombrudd vil jeg heretter fremstå som Jauda, hankjønn, glad i å feiltolke, men relativt relativ.
SvarSlettJauda: Teknologien kan være utfordrende til tider, ingen tvil om annet;-) Wonderwoman skal forsøke å uttrykke seg klarere i fremtiden, ellers er det jo ganske artig med feiltolkninger også...
SvarSlett