Good girl gone bad

Det hender hun kjører forbi hotellet.
Der ser hun jenta som står utenfor i natten. Det står en gutt fremfor henne, han klemmer henne inntil seg og holder henne hardt. Smiler til henne, kysser henne varsomt. De har vært ute og spist middag og nå skal de inn på hotellrommet. Begge vet hva som skal skje.
Hun har lyst til å spørre han hvorfor han gjør det, hvorfor han kysser henne, hvorfor han holder rundt henne. Men hun sier ingenting. Vil ikke ødelegge noe, hvis det i det hele tatt finnes noe å ødelegge. Hun trenger den nærheten som venter henne i natt. Hun trenger å kjenne varmen fra en annens kropp. Hun bryr seg ikke om at det ikke er ekte. Ikke akkurat nå. Akkurat nå trenger hun bare en som later som. En som kan late som om han bryr seg om henne, en som kan late som om han er glad i henne.

Det hender hun kjenner myk hud over seg, bløte lepper som kysser henne, på munnen, halsen, på brystene.
En hånd som varsomt stryker henne over håret, mens en annen hånd sakte og prøvende beveger seg oppover låret.
Det hender hun kjenner lukten av ham, lukten en fremmed egentlig. Lukten av hotellrom og redsel. Sin egen redsel. Samtidig føler hun seg trygg. Trygg på han, men hun er redd likevel. Redd fordi hun ikke kjenner denne jenta. Hun kjenner ikke seg selv.

-Kødder du med meg nå? hvisker hun. Han stopper opp, hun merker at han ser på henne men hun vil ikke møte blikket hans.
Hun har sagt det til ham på forhånd, flere ganger. Vær så snill, ikke kødd med meg. Du kan sannsynligvis lure meg med på hva som helst, men jeg ber deg, snille deg, ikke gjør det. Det siste jeg trenger er flere som lyver og lurer meg. Han har lovet å ikke gjøre det. Han skal være ærlig. Sex uten følelser gir ham så lite likevel har han sagt.

-Nei, svarer han. -Tror du det? Han høres oppriktig forbauset ut.
-Nei, hvisker hun, nesten spørrende.
Stemmen inni henne sier noe annet, og den hvisker ikke. Ikke er den spørrende heller. Ja, sier den. Høyt, klart og tydelig.
Hun kjenner fingrene hans som lirker seg rundt trusekanten hennes, lukker øynene når han drar den forsiktig av henne, gisper i det hun kjenner tungen hans møte huden hennes.

Hun ser på de to som ligger på hotellsenga.
Hun ser på seg selv utenfra. Det er ikke meg, tenker hun. Dette er virkelig ikke meg, denne jenta er ikke en gang en del av meg, jeg ville aldri gjøre noe sånt, det kunne jeg ikke leve med.

Men det er henne. Og jenta hun ikke vil vedkjenne seg blir en større del av henne for hver dag som går.
Dessuten har hun allerede gjort det. Og det går visst fint an å leve med det.