For en gangs skyld har hun tatt jobben med hjem. Hun har nok å gjøre for hele kvelden, i tillegg skal hun ut og jogge. Bare det blir tid. Herregud for et press hun har lagt på seg selv. Hun skjønner at hun har lagt lista høyt. Men er hun opptatt slipper hun å tenke. Det er deilig å la tankene holde seg til ufarlige ting. Ufarlige ting som mat, trening og jobb.
Samtidig sitter Han foran tv'n. Det er lenge siden han gjorde noe annet nå. Det er lenge siden han 'jobbet overtid', lenge siden han satt på dataen og 'jobbet' til langt på natt.
Wonderwoman har nesten lyst til å be han komme seg opp og gjøre det han pleier. Komme seg på nett igjen, gjenopprette kontakten med de han helt sikkert savner.
Det er ingen vits å forsøke å forandre seg for min del, tenker hun. Forstår han ikke at de er ferdige? Kjenner han ikke hvordan hun krymper seg når han tar på henne, hvordan hun stivner til i det han legger seg inntil henne om natten? Ser han ikke vemmelsen i øynene hennes når han forsøker å være god mot henne?
Wonderwoman vet ikke hva fremtiden bringer, men en ting er sikkert; hun skal skape den selv. Alene! Aldri mer kaste seg ut i armene på en annen og tro at han er den eneste som kan redde henne fra å drukne. Hun har da vel for faen lært seg å svømme selv!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar