Nå har det altså skjedd, Wonderwoman har opprettet en blogg.


I sneglefart ut av et samboerskap som har hanglet i mange år må hun skrive seg gjennom prosessen, og hvorfor ikke gjøre det på nett hvor andre kan lese om hennes erfaringer underveis. Det skal sies at hun ikke en gang har kommet til startgropa. Hun er underveis, forsov seg kanskje, tok en lang dusj og bevilget seg 10 minutter til frokost. Men hun kommer. Og hun står snart på startstreken. På vei til et bedre liv.
Et liv som singel, men ikke alene. Wonderwoman blir aldri alene, heldigvis! Hun er mamma, men blir aldri "alenemor" - barnet har en dedikert far, men han er ikke ment for Wonderwoman og Wonderwoman har aldri vært ment for ham.

onsdag 4. august 2010

Wonderwoman på en stille onsdag

Wonderwoman ligger i sengen med en liten god gutt. Hun har to lubne armer om halsen, to trette blå øyne som stirrer på henne.
Hun stryker ham varsomt over den myke ryggen. Kiler ham lett under de bløte føttene. Han skal egentlig sove, men han spør henne stadig om noe. Hun burde sikkert være streng, si at han må sovne alene nå, være stor gutt. Hun får seg ikke til det. Vil at han skal være liten så lenge som mulig.

 I døra står plutselig Han.
Lurer på hvorfor de bruker så lang tid, forteller henne at andres barn på samme alder legger seg alene og sover i egen seng hele natta. Wonderwoman svarer ikke. Trekker Guttungen tettere inntil seg, kysser ham på pannen. Han som står i døra sukker. Forsvinner ut.
I kjelleren står flytteesker flatpakket bak noen hyller. I kjøkkenskapet står uåpnede pakker med kjøkkenutstyr. Hun har gjort noen små forberedelser.
Hun tenker at jo mer hun har pakket jo lettere flyr hun. Ikke på vinger, de har han brukket for lenge siden. Men det stopper ikke en ekte Wonderwoman. Hun flyr lett videre. På kosteskaft!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar