Hun husker lukten av sommer, nyslått gress og øl. De sitter rundt et stort bord i hagen, hele gjengen. Hun kjenner ikke så mange andre enn Han, føler seg usikker og forholder seg ganske taus. Han svirrer rundt, reiser seg stadig opp for å hente mer å drikke eller gjøre ablegøyer. De har ikke vært sammen så lenge, hun føler ikke at hun kjenner ham så godt enda. Noen heftige krangler har de rukket å ha, men se på han da!! Han er jo så skjønn!
Hun husker den kvalmende følelsen i magen. Følelsen av at han overser henne, gjør narr av henne. Hun blåser det vekk, hun er vel ikke så svak at hun må ha ham ved sin side hele kvelden. Hun må jo greie å ta vare på seg selv, og hun må tåle en spøk. De er jo på fest for pokker.
Hun husker varmen fra de stinne lokalene, lukten av sigarettrøyk og alkohol. Kjenner hvordan svett bar hud klistrer seg fast mot hennes i det folk presser seg forbi. Hun går sidelengs for å komme seg frem. Speider etter ham på dansegulvet. Kjenner mer på den kvalme følelsen av at hun egentlig er her alene.
Hun husker ansiktet hennes. Innrammet av store brune krøller. Uttrykket i de brune øynene hennes da han spør om hun vil være med ham hjem i natt.
Krølledamen ser fra henne til ham. Selv ser hun bort, later som om hun ser noen kjente lenger bort i lokalet og smiler. Ut i løse luften.
-Er dere sammen? spør Krølledamen anstrengt.
-Nei, sier han. Nei.
Hun har snudd seg helt bort nå, er altfor opptatt med å speide etter kjente på dansegulvet, altfor opptatt av å stikke hodet ned i ølen sin. Plutselig står Krølledamen foran henne. "Er du sammen med han der? I så fall..." sier hun og himler med øynene før hun forsvinner.
Hun husker hvordan hun gikk målløst gjennom folkemengden, hvordan hun skubbet borti svette våte kropper uten å egentlig se hvor hun gikk fordi øynene hennes svømte over av tårer.
Hun begynte å lete desperat etter et kjent vennlig fjes som kunne ta henne trygt hjem, men hun har ingen kjente i denne byen. Og hun er langt hjemmefra. Det er håpløst.
Hun husker at hun er så glad for at de skal dra, husker lettelsen i det hun synker ned i setet på taxien. De er mange, så de kjører minibuss. Han sitter i setet ved siden av henne, hun sitter ved vinduet, vendt fra ham. Stirrer taust ut i den mørke natta.
Hun husker den flørtende latteren hennes og antrekket hennes som knapt skjuler noe. Hvordan hun lener seg over setet og legger en arm rundt halsen hans. Lukten av parfyme, lyden av klirrende armbånd.
Hun husker ikke hva som blir sagt nå, hun husker bare suset fra alle de fulle menneskene i bussen, hun husker en forferdelig hodepine og følelsen av at hun savner broren sin. Det er det hun tenker på. Hun hører noe som får henne til å krympe seg, men hun kan ikke huske hva det er.
Så kommer det noe som skal redde henne. "Nå får det faen meg være nok".
Han er den stilleste gutten i gjengen. Han er alvorlig og hun kjenner han ikke noe særlig. Han mumler noe mer, noe hun ikke hører. Ved siden av seg i setet synker Han sammen. Det blir stille på bussen en liten stund, før alle er på topp igjen. Men Han sitter stille. Forsøker å snakke med henne men hun svarer ikke, snur seg enda mer bort.
Vel hjemme legger hun seg mens han sitter ute. Hun hører at han kaster opp. Ett eller annet sted inne i søvnen kommer han og legger seg ned ved siden av henne.
Det tar lang tid før hun sovner igjen.
I morgen drar hun hjem, tenker hun. I morgen er det slutt.
:(
SvarSlettSitter her bare med et trist fjes, og ønsker å ta deg med hjem og gi deg en god venninneklem!
Jeg har vært der selv, og jeg ble i over 2 år. Og syns DET var lenge!
Lykke til, du fortjener bedre! :)
Kom deg uuuuut!
SvarSlettVær din egen lykkes smed, sjekk om gresset er grønnere på den andre siden (det er det, jeg garanterer!) og husk - dagens jenter venter ikke på riddere på hvite hester - de rir selv!
Jeg får så inderlig vondt av å lese om deg, om hvordan du lever en løgn og - slik jeg ser det - kun blir værende fordi du har problemer med å gi slipp på et glansbilde av en virkelighet som nå bare finnes i ditt eget hode.
Tror du virkelig Godgutten vil sette pris på det om han en dag finner ut at du ble, ulykkelig og trist, i et kjærlighetsløst forhold, "for hans skyld"?
Det kan jeg garantere at han ikke vil gjøre.
Barn merker mer enn man tror, og han vil garantert merke at mamma aldri smiler til pappa, at mamma aldri sier "jeg elsker deg" til pappa, at mamma og pappa blir så rare og kalde på stemmen i blant...
Og junior vil garantert mye heller vokse opp i et varmt og kjærlig hjem i en leilighet med mamma, og et hyggelig hjem med pappa, enn å sitte i en stoooor villa med to foreldre som ikke er lykkelige.
Barn tåler en storm.
Det er dårlig klima de ikke tåler.
Anonym: Wonderwoman har ikke hatt det slik i ti år, en eller annen gang underveis endret maktbalansen i forholdet seg. Men hun er fremdeles bitter. Ikke så mye på Han som seg selv. Bitter på seg selv for at hun trodde det var mulig å glemme, bitter fordi hun ble værende i noe hun må ha forstått var en dårlig deal.
SvarSlettgreyminerva: Wonderwoman kommer seg ut, hun jobber med saken. Og det hun ikke kan gi slipp på er Guttungen. Ikke akkurat nå, ikke helt enda.
Huset, tingene, den økonomiske friheten man får når man er to, det er alle ting hun tror hun greier seg foruten. Men ansvaret det er å være alene om alt, ansvaret de dagene alt går galt... Det skremmer henne mer enn hun vil innrømme.
I dag kan hun smile til Han også. I dag kan de, på en god dag, ligge på gulvet og le så hun nesten tisser på seg. Og hun greier det fordi hun er ferdig med ham. Hun elsker han ikke lenger. Hun er altfor opptatt av sin egen fremtidige lykke til å bry seg om hvem han måtte ligge med. Det kjennes faktisk ganske deilig.
Et spørsmål: Har Wonderwoman sex med Han?
SvarSlettJeg bare lurer... For jeg er i en lignende situasjon som deg og jeg orker ikke tanken på å ligge med han. Jeg vil bare ut, ut, ut, men klarer ikke riktig enda. Tør ikke.
Men ting er jo helt klart på tverke, å det merker han jo sikkert siden vi aldri har sex.
Anonym: Wonderwoman orker heller ikke tanken, det byr henne i mot. Wonderwoman trenger ikke elske en fyr for å ha sex med han, men hun må ha noen av de riktige følelsene på plass,det har hun ikke for Han. Hun liker han som en venn, hun liker han fordi han er en god far, men tanken på i det hele tatt å kysse ham gjør henne kvalm.
SvarSlettDu er sikker på at det ikke er stort hus og hage, fin bil og dyre klær du ikke vil gi slipp på?
SvarSlettMen prøver han seg ikke?
SvarSlettPå deg mener jeg, for å ha sex?
Han MÅ jo merke at noe er galt, at du trekker deg sakte men sikkert lengre unna...
Snakker dere aldri om forholdet?
Anonym1: Wonderwoman har andre verdier i livet, tro det eller ei. Uansett har hun alltid skaffet seg det hun vil ha selv, aldri brukt bankkortet hans, aldri gjort seg avhengig av ham.. Hun kan fint leve i et mindre hus med lavere standard og en liten hageflekk. Det er ikke dermed sagt at det ikke er vemodig å gi slipp på det stedet man har lagt ned mye arbeid og kjærlighet i.
SvarSlettAnonym2: Jovisst gjør han det. Men når han blir avvist mange nok ganger gir han opp. Han VET jo at noe er galt. For ikke så mange mnd siden ba Wonderwoman han innstendig om å flytte ut fordi han bedro og lurte henne. Han må jo forstå at hun ikke har noe stort behov for å ha sex med ham.
Og nei; de snakker aldri om forholdet. Det har de aldri gjort, annet enn når de store tingene dukker opp (utroskapen). Da forsøker Wonderwoman å snakke, mens han trekker seg unna og blir taus. Wonderwoman kan faktisk ikke huske sist de to snakket om annet enn praktiske ting..