Nå har det altså skjedd, Wonderwoman har opprettet en blogg.


I sneglefart ut av et samboerskap som har hanglet i mange år må hun skrive seg gjennom prosessen, og hvorfor ikke gjøre det på nett hvor andre kan lese om hennes erfaringer underveis. Det skal sies at hun ikke en gang har kommet til startgropa. Hun er underveis, forsov seg kanskje, tok en lang dusj og bevilget seg 10 minutter til frokost. Men hun kommer. Og hun står snart på startstreken. På vei til et bedre liv.
Et liv som singel, men ikke alene. Wonderwoman blir aldri alene, heldigvis! Hun er mamma, men blir aldri "alenemor" - barnet har en dedikert far, men han er ikke ment for Wonderwoman og Wonderwoman har aldri vært ment for ham.

tirsdag 6. juli 2010

Wonderwoman vingler

Det er snart ferietid. Wonderwoman vurderer mulighetene, sonderer terrenget.. De har ingen planer, det har liksom ikke vært noe fristende å legge planer sammen med Han. Innerst inne hadde hun håpet at hun var kommet så langt at de bodde fra hverandre nå. Samtidig tar hun seg i det flere ganger, særlig når hun er ute og går i hagen, hun ser opp på det flotte huset, ser for seg planene de hadde. Kommer hun til å bli her? Noen ganger er hun skråsikker på at hun er ute i løpet av et år, andre ganger lurer hun på om det er muligheter for at hun blir værende. Hun har akkurat det livet hun ønsker seg, et stille og rolig familieliv på landet. Det er tusen ting som stemmer i livet hennes og bare en ting som ikke gjør det. Han.
Hvor mange lever ikke sammen med en de ikke elsker, tenker Wonderwoman. Hvor mange finner ikke glede i livet på andre måter? Og må man være lykkelig på alle områder i livet? Kan de ikke bo sammen som gode venner, kan hun ikke lukke øynene for alt han gjør galt? For ærlig talt; hun er jo minst like ille som Han etter sitt mistak med Goodboy.
Wonderwoman står foran ferien nå, 3 uker i lag med Han. Hun ønsker seg selv lykke til.

2 kommentarer:

  1. Jenta mi, det skal ikke være sånn, du må komme deg bort. Har lest alle innleggene din nå så fin blogg du har. Har både grått og ledd underveis.

    SvarSlett
  2. Wonderwoman takker for det, hun blir så glad for alle kommentarer! Håper du fortsetter å legge igjen noen ord hvis du stikker innom senere.

    SvarSlett