Nå har det altså skjedd, Wonderwoman har opprettet en blogg.


I sneglefart ut av et samboerskap som har hanglet i mange år må hun skrive seg gjennom prosessen, og hvorfor ikke gjøre det på nett hvor andre kan lese om hennes erfaringer underveis. Det skal sies at hun ikke en gang har kommet til startgropa. Hun er underveis, forsov seg kanskje, tok en lang dusj og bevilget seg 10 minutter til frokost. Men hun kommer. Og hun står snart på startstreken. På vei til et bedre liv.
Et liv som singel, men ikke alene. Wonderwoman blir aldri alene, heldigvis! Hun er mamma, men blir aldri "alenemor" - barnet har en dedikert far, men han er ikke ment for Wonderwoman og Wonderwoman har aldri vært ment for ham.

fredag 2. juli 2010

Wonderwoman mistenker at noe er galt

Hun har kjent på følelsen et par dager nå. En uggen følelse av at noe er galt. Hun har kjent det før, murringen nede i magen, kvalmen som kommer når hun står opp. Ubeskyttet sex med en praktisk talt fremmed er jævlig dumt og noe tenåringer holder på med. Wonderwoman var faktisk bekymret den første tiden etter at hun hadde vært sammen med Goodboy. Men diverse sykdommer og ulumskheter var det hun tenkte på, graviditet var ikke det overhodet ikke!
Man blir ikke gravid med spiral, gjør man vel? Hun googler, joda, visst kan man bli det. Wonderwoman kjenner etter når hun går på badet, sitter trådene der de skal? Hun kjenner først ingenting, men joda, så er de der. Hun er lettet. Sannsynligvis bare nervene som spiller henne et puss. Hun har brukt spiral i over to år og ikke blitt gravid, skulle hun ha så uflaks at hun ble det den ene gangen hun lå med en annen? Det er dessuten altfor tidlig å merke graviditetstegn, ler hun av seg selv. Wonderwoman kjenner og klemmer på brystene, er de litt ømme? Nei, overhodet ikke!! Så kommer hun på at det var de ikke i forrige svangersskap heller. Men kvalm var hun. Veldig veldig kvalm. Veldig veldig tidlig.
På jobben betror en kollega at hun har følt seg dårlig og kvalm helt siden forrige ukes avslutningslunsj for en annen kollega, var det noe de spiste eller er det noe som går tro? Wonderwoman er lettet. Herregud, hun har samme symptomer som dama på 50, selvfølgelig er det bare noe som går.
Likevel, for å være på den sikre siden krysser hun fingrene for at det ikke vokser en brunøyd liten tass inne i henne, krysser tærne for at hun ikke bærer på en liten blindpassasjer fra Rogaland. Når Wonderwoman tenker seg om er det bena hun burde ha krysset. For en tre ukers tid tilbake!

2 kommentarer:

  1. Kjempe bra blogg! Her må jeg nok følge med :) Du skriver så utrolig bra ;)

    SvarSlett
  2. Snälla, Wonderwoman blir så glad for kommentarer (og særlig skryt)!!!

    SvarSlett