Nå har det altså skjedd, Wonderwoman har opprettet en blogg.


I sneglefart ut av et samboerskap som har hanglet i mange år må hun skrive seg gjennom prosessen, og hvorfor ikke gjøre det på nett hvor andre kan lese om hennes erfaringer underveis. Det skal sies at hun ikke en gang har kommet til startgropa. Hun er underveis, forsov seg kanskje, tok en lang dusj og bevilget seg 10 minutter til frokost. Men hun kommer. Og hun står snart på startstreken. På vei til et bedre liv.
Et liv som singel, men ikke alene. Wonderwoman blir aldri alene, heldigvis! Hun er mamma, men blir aldri "alenemor" - barnet har en dedikert far, men han er ikke ment for Wonderwoman og Wonderwoman har aldri vært ment for ham.

søndag 4. juli 2010

Wonderwoman drømmer

Wonderwoman drømmer at hun føder. Hun føder en baby med masse mørkt hår. Han er kledt i oransje kjeledress og har hjelm på hodet. Han snakker fremmed dialekt og alle spør hvorfor han har brune øyne. Wonderwoman vet ikke hva hun skal svare, ingen andre enn hun selv stusser over kjeledressen og hjelmen han kom ut med. Wonderwoman holder babyen sin tett inntil seg, beskytter han mot alle som står rundt sengen deres og spør hvorfor han ikke har blå øyne slik som moren og faren sin.

Wonderwoman begynner å gråte, menneskene rundt snakker bare høyere, til slutt står de og roper til henne. Babyen hennes sier at han vil hjem til pappa. "Pappaen din er her", hvisker hun og vugger han frem og tilbake, men han blir sinna. "Du har ikke fortalt han det, han vet ikke om meg" gråter han sårt.

Wonderwoman våkner svett. Ikke så rart kanskje, hun har nettopp født en sønn. Med hjelm.


 

4 kommentarer:

  1. Med hjelm!Hadde vært svett jeg også.

    SvarSlett
  2. Gudskjelov at de vanligvis kommer ut uten noen form for "tilbehør", eller hva?

    SvarSlett
  3. Æsj. Såå ekkel drøm..

    SvarSlett
  4. Hannah: Får ikke gjort så mye med hva man drømmer. Wonderwoman har det med å drømme syke drømmer.

    SvarSlett