Nå har det altså skjedd, Wonderwoman har opprettet en blogg.


I sneglefart ut av et samboerskap som har hanglet i mange år må hun skrive seg gjennom prosessen, og hvorfor ikke gjøre det på nett hvor andre kan lese om hennes erfaringer underveis. Det skal sies at hun ikke en gang har kommet til startgropa. Hun er underveis, forsov seg kanskje, tok en lang dusj og bevilget seg 10 minutter til frokost. Men hun kommer. Og hun står snart på startstreken. På vei til et bedre liv.
Et liv som singel, men ikke alene. Wonderwoman blir aldri alene, heldigvis! Hun er mamma, men blir aldri "alenemor" - barnet har en dedikert far, men han er ikke ment for Wonderwoman og Wonderwoman har aldri vært ment for ham.

lørdag 31. juli 2010

Wonderwomans forfatterdrøm

Da Wonderwoman var yngre hadde hun er visjon om hvordan livet skulle bli. Hvordan hun skulle bli som voksen. Allerede den gang var hun ei puggejente. Hun hadde hode for kalde fakta og alle forventet at hun ble noe deretter. Selv drømte ikke Wonderwoman så mye om å sitte foran en pc hele dagen, drømmen hennes innebar slett ingen lovparagrafer og formelle brev. Drømmen hennes innebar noe helt annet. Hun skulle bli kunstner. Helst forfatter. Hun skulle bli bohem. Hun så det for seg, hun satt på en vakker glassveranda tilhørende en gammel rødmalt hytte. Det var tidlig vår og hun satt der ute skrev på boken sin. Frøs litt, så hun hadde fingervanter på. Og et stort glass vin på bordet foran seg. Hun hadde rare flagrende gevanter, slik hun forbandt med kunstnere og bohemer.
Og selvsagt var hun verdensberømt og ufattelig rik. Når Wonderwoman drømte denne drømmen var hun kanskje 10, 12 år. Og mye har definitivt forandret seg siden den gang. Men drømmen om å skrive sitter i. Fantasien om å slippe bohemen i seg løs lever i beste velgående. I stedet går hun hver dag til jobben med paragrafene. Hun gjør det med litt mindre glede for hver dag som går. Hun kler seg som en hvilken som helst annen jente, og hun mottar den samme lønningen hver måned. Hun lever trygt og godt Wonderwoman. Innimellom skriver hun litt i all hemmelighet. Vet at hun ikke har det som skal til, kan ikke la noen andre lese det, kan ikke la noen forstå eller gjette hva som er hennes tåpelige drøm. Noen ganger skriver hun små noveller. Fullfører. Leser de for seg selv og kjenner hvor glad hun blir av å skrive.
I hemmelighet. Det er da også deilig å ha hemmeligheter, tenker Wonderwoman.

4 kommentarer:

  1. Men wonderwoman!!! Hvorfor skriver du i skjul, kan du ikke bare give it a go? Du trenger ihvertdfall ikke holde det hemmelig. Haha, forresten, denne bloggen bør du kanskje holde hemmlig:-) Er så glad for at jeg er tilbake på jobb og har tid til å lese og kommentere bloggen din!!

    SvarSlett
  2. Dina: Wonderwoman har hverken tiden, talentet eller fantasien i orden til å virkelig gjøre det. Men hun synes det er ok å drømme. Identiteten på denne bloggen bør nok holdes skjult ja.

    SvarSlett
  3. Er litt enig med Dina:) Synes du skal gi forfatter-karrieren et forsøk:) Hva med en novellesamling? Bare det at du skriver på eget initiativ er nok for meg å tro at du har talent og fantasi for å skrive:) Du skriver nå godt på bloggen din:)
    Men tid... ja, det er en annen ting:P

    SvarSlett
  4. Hufsa: Hehe, er det ikke bare Ari Behn som gir ut novellesamlinger? Wonderwoman kan kanskje gjøre det når hun blir pensjonist, er det ikke først da man får tid til å realisere seg selv?
    Ps. Dere må ikke oppmuntre henne så mye, Wonderwoman begynner å bli ganske høy på pæra;-)

    SvarSlett