Guttungen kaster seg rundt halsen hennes når hun henter han i barnehagen. Han kysser henne på begge kinn, minst to ganger på hvert, før hun får lov til å sette ham ned. De finner sekken hans, sier farvel til de som er igjen og tusler hjem, hånd i hånd.
De er alene. Hun står ved kjøkkenbenken og lager mat, han står på en stol ved siden av henne og hjelper til. "Jeg hjelpe deg mamma" sier han bestemt og legger sin lille og alldeles nyvaskede hånd rundt en gulrot. Hun bøyer seg ned og kysser hodet hans, det lille lyse hodet. Snuser inn den himmelske duften av gutten sin.
Han ser opp på henne, gjør trutmunn tilbake før han ombestemmer seg, "Ikke kyss meg nå mamma" sier han. Hun smiler tilbake, rufser han litt i håret og åpner vinduet over benken. Hører lyden av fuglene i hagen og skogen rundt, kjenner den søte duften av peoner som vokser utenfor.
Så fint vi har det, tenker Wonderwoman. Så usannsynlig heldig jeg er som har alt jeg kan ønske meg. Hun setter Ipoden i spilleren. De danser med rare hatter på hodet mens de lager mat og dekker bordet. De kiler hverandre og er rause med klemmer og kyss.
Hun hører lyden av dekk mot grus i det bilen kjører opp allèen utenfor.
Kan et kort øyeblikk erkjenne at alt ikke er perfekt, alt er ikke rosenrødt.
Når Han kommer inn er bordet pent dekket, de har til og med tent lys i dag. Maten fra grytene på kjøkkenet sprer en god lukt i hele huset samtidig som en liten gutt legger armene om halsen på faren sin og kysser han. To ganger på hvert kinn..
Slik tenker jeg også. Og lever side om side med en jeg ikke elsker. Det er min hemmelighet.
SvarSlettAnonym: Wonderwoman vet hvordan det er... Og gjetter at det er flere enn man aner som har det slik.
SvarSlett