Wonderwoman: Wonderwoman på fest

Nå har det altså skjedd, Wonderwoman har opprettet en blogg.

I sneglefart ut av et samboerskap som har hanglet i mange år må hun skrive seg gjennom prosessen, og hvorfor ikke gjøre det på nett hvor andre kan lese om hennes erfaringer underveis. Det skal sies at hun ikke en gang har kommet til startgropa. Hun er underveis, forsov seg kanskje, tok en lang dusj og bevilget seg 10 minutter til frokost. Men hun kommer. Og hun står snart på startstreken. På vei til et bedre liv.
Et liv som singel, men ikke alene. Wonderwoman blir aldri alene, heldigvis! Hun er mamma, men blir aldri "alenemor" - barnet har en dedikert far, men han er ikke ment for Wonderwoman og Wonderwoman har aldri vært ment for ham.

mandag 12. juli 2010

Wonderwoman på fest

Lørdag kveld. Wonderwoman er på fest. Svært sjelden begivenhet for Wonderwoman.
En fest med gode gamle venner noen bekjente, noen hun en gang kjente. Særlig èn spesiell. De var bestevenner, Wonderwoman og Vennen. De gikk i samme klasse i mange år, de visste alt om den andre, de fortalte hverandre alt. Så begynte de på hver sin skole og mistet helt kontakten. Wonderwoman synes det er rart å tenke på at hun en gang kjente han. At hun en gang kunne sitte tett inntil han og fortelle om kjærlighetssorger eller sitt første kyss. Han er liksom så voksen og forskjellig fra den gang, samtidig er han den samme. De kommer i snakk på tomannshånd utover kvelden. Deler minner fra 15 år tilbake. De ler, drikker og har det gøy. Han snakker om familien sin, det er så åpenbart at han er fornøyd med livet. Wonderwoman blir nesten misunnelig på alle disse lykkelige menneskene. Disse som melder seg inn i grupper på facebook a la "Vi som har verdens beste kjæreste". Herregud, skjønner de ikke hvor irriterende de er?
Men Vennen er den samme. Og han ser rett gjennom henne. Hun liker det ikke. Kjenner seg naken og avkledd. Han spør om hun trives i jobben, om hun var rastløs i mammapermisjonen. Spør om de trives i huset sitt, plassen de bor på. Så kommer det. "Er du lykkelig da?" Hun sitter ved siden av han på en trappa til terrassen, de har hver sin flaske øl i hånden. Hun sitter og ser ned på plankebordene og det tar litt tid før hun svarer. "Herregud, for et spørsmål". Hun ler det bort. Drar frem mobilen og finner frem et bilde av guttungen. Viser det smilende frem, "Se på denne da, selvsagt er jeg lykkelig". Hun stråler. Tror hun. Hun er litt full så det kan hende hun overvurderer seg selv. Han smiler til henne. "Selvfølgelig er du det. Han er veldig søt", sier han. Wonderwoman legger merke til at Vennen kaster et blikk på Han og skal til å spørre henne etter noe mer. Hun reiser seg brått. Kjenner seg svimmel og rar. Det er lenge siden hun har drukket. Hun unnskylder seg, sier hun må på do, i stedet forsvinner hun stille ut i sommernatten. Hjem. Sender en tekstmelding til Han: "Dårlig form, alt bra men gikk hjem. Døra står oppe, husk å låse etter deg."
Wonderwoman kryper til sengs alene. Det kjennes ekstra ensomt når hun er småfull.
Den som bare hadde hatt et par sterke armer som holdt rundt en, tenker hun. Hun setter ipoden på øret som vanlig. Så sovner hun.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Om Wonderwoman

Pill råtten. Slik føler Wonderwoman seg ofte i disse dager. Derfor blogger hun dønn ærlig om livet slik det utspiller seg, for tiden noe utenom det vanlige. Wonderwoman er utad den skikkelige jenta som alltid har kontroll på alt. Hun har en fast og trygg jobb som hun setter sin ære i å utføre perfekt, hun har et nydelig hjem med mann og barn, og en flott familie rundt seg. Bak fasaden skjuler det seg noe råttent. Dersom noen skulle begynne å kjenne eimen vet Wonderwoman å dekke over det med duften av nybakte boller. For bak fasaden kan ingen se. Med mindre man leser bloggen hennes.